En tale fra graven
- 26. mars 2008
Denne nyheten handler om Bjørnar Kanli, en kreftsyk 71-åring, som tok sitt eget liv i protest mot at aktiv dødshjelp ikke er tillatt i Norge. Før han tok selvmord skrev han en tale som både ble lest opp i begravelsen hans, og også sendt inn til Aftenposten. I talen hans skrev han sin mening om aktiv dødshjelp. Han mente at et menneske som lider bør få lov til å avslutte livet sitt hvis personen selv ønsker det. Det ville vært mye bedre for personen selv, og dens pårerende, enn at den syke personen må ligge i en seng og råtne bort.
Om man er alvorlig syk, og ikke har noen mulighet for å overleve, så bør man få lov til å velge å avslutte livet sitt. Dyr som lider tar vi med til dyrlegen for å gi en siste sprøyte. Mennesker derimot prøver vi å holde i live så lenge som mulig, selvom vi vet at personen aldri kommer til å overleve sykdommen.
onsdag 26. mars 2008
onsdag 5. mars 2008
Norrønt språk
Norrønt er et kasusspråk. Et av de viktigste forskjellene mellom det norrøne språket og moderne norsk er at norrønt har mange flere grammatiske former. Det norrøne skriftspråket er dokumentert gjennom sagalitteraturen som ble nedskrevet på 1100-1300 tallet, men talespråket er ikke bevart. Ingen vet med sikkerhet hvordan lydene ble uttalt, og det er derfor et såkalt dødt språk, slik som det latinske.
De norrøne bokstavene i Norrøne verk er som følger:
á - Á: Uttales som "ow" i det engelske ordet owl, eller som i vossedialekten når de sier på - poa.
ð - Ð: Uttales som "th" i det engelske ordet then. Lyden finnes i dansk, når "d" er midt i et ord. Bokstaven heter "eth", men finnes ikke i håndskriftene - bare normaliserte tekster.
þ - Þ: Uttales som "th" i det engelske ordet thing. Bokstaven heter "thorn", og er brukt som "eth" i norrøne runeinnskrifter.
æ - Æ: Uttales som "ai" på norsk.
é - É: Uttales som "je" i det norske ordet jente.
í - Í: Uttales som lang "i" som i det norske ordet bil.
i - I: Uttales som "kort i" som i det norske ordet ikke.
o - O: Uttales som norsk "å".
ó - Ó: Uttales som engelsk "o".
ö - Ö: Uttales som "ø" i det norske ordet sør.
ú - Ú: Uttales som lang norsk "o" som i norske sol
ý - Ý: Uskikker lyd. Som norsk y?
c- C: I de gamle håndskriftene ofte brukt for "k" (coma for koma), av og til også for "s" eller "z" i ordendingen: comc for komz = komst.
q - Q: Brukes som "k" og "c".
Sammensetninger av vokaler:
au: Uttales som "øy" i det norske ordet køye.
ei: Uttales som "ei" i det norske ordet bein.
ey: Uttales som "ei" i det norske ordet bein.
Uskrevne lyder:
I ord som ender med "dr - ðr", som for eks. maðr osv., skal det skytes inn en kort vokallyd mellom "ð" og "r". Denne vokalen er som regel en kort "u".
u - U: Ikke brukt i håndskriftene, kun i normalisert norrønt.
w - W: Ikke brukt.
De norrøne bokstavene i Norrøne verk er som følger:
á - Á: Uttales som "ow" i det engelske ordet owl, eller som i vossedialekten når de sier på - poa.
ð - Ð: Uttales som "th" i det engelske ordet then. Lyden finnes i dansk, når "d" er midt i et ord. Bokstaven heter "eth", men finnes ikke i håndskriftene - bare normaliserte tekster.
þ - Þ: Uttales som "th" i det engelske ordet thing. Bokstaven heter "thorn", og er brukt som "eth" i norrøne runeinnskrifter.
æ - Æ: Uttales som "ai" på norsk.
é - É: Uttales som "je" i det norske ordet jente.
í - Í: Uttales som lang "i" som i det norske ordet bil.
i - I: Uttales som "kort i" som i det norske ordet ikke.
o - O: Uttales som norsk "å".
ó - Ó: Uttales som engelsk "o".
ö - Ö: Uttales som "ø" i det norske ordet sør.
ú - Ú: Uttales som lang norsk "o" som i norske sol
ý - Ý: Uskikker lyd. Som norsk y?
c- C: I de gamle håndskriftene ofte brukt for "k" (coma for koma), av og til også for "s" eller "z" i ordendingen: comc for komz = komst.
q - Q: Brukes som "k" og "c".
Sammensetninger av vokaler:
au: Uttales som "øy" i det norske ordet køye.
ei: Uttales som "ei" i det norske ordet bein.
ey: Uttales som "ei" i det norske ordet bein.
Uskrevne lyder:
I ord som ender med "dr - ðr", som for eks. maðr osv., skal det skytes inn en kort vokallyd mellom "ð" og "r". Denne vokalen er som regel en kort "u".
u - U: Ikke brukt i håndskriftene, kun i normalisert norrønt.
w - W: Ikke brukt.
Dagens nyhet, 05.03.08
"Massasje som hasjavvenning"
Jeg valgte nyheten Massasje som hasjavvenning Denne nyheten valgte jeg grunn av overskriften. Den er en ny metode for å bli kvitt hasjhavhengighen for mennesker under 18. Kursene startet i Kristiansand i 2005, fordi det var blitt etterlyst av foreldre siden de startet å lage kurs for de over 18 år. Jeg synes nyheten var kort og grei å lese, og det var interessant å lese om andre enn de "vanlige" metodene de bruker som avvenning.
Hele nyheten kan du lese HER
Jeg valgte nyheten Massasje som hasjavvenning Denne nyheten valgte jeg grunn av overskriften. Den er en ny metode for å bli kvitt hasjhavhengighen for mennesker under 18. Kursene startet i Kristiansand i 2005, fordi det var blitt etterlyst av foreldre siden de startet å lage kurs for de over 18 år. Jeg synes nyheten var kort og grei å lese, og det var interessant å lese om andre enn de "vanlige" metodene de bruker som avvenning.
Hele nyheten kan du lese HER
Abonner på:
Innlegg (Atom)