Norrønt språk

Norrønt er et kasusspråk. Et av de viktigste forskjellene mellom det norrøne språket og moderne norsk er at norrønt har mange flere grammatiske former. Det norrøne skriftspråket er dokumentert gjennom sagalitteraturen som ble nedskrevet på 1100-1300 tallet, men talespråket er ikke bevart. Ingen vet med sikkerhet hvordan lydene ble uttalt, og det er derfor et såkalt dødt språk, slik som det latinske.

De norrøne bokstavene i Norrøne verk er som følger:

á - Á: Uttales som "ow" i det engelske ordet owl, eller som i vossedialekten når de sier på - poa.

ð - Ð: Uttales som "th" i det engelske ordet then. Lyden finnes i dansk, når "d" er midt i et ord. Bokstaven heter "eth", men finnes ikke i håndskriftene - bare normaliserte tekster.

þ - Þ: Uttales som "th" i det engelske ordet thing. Bokstaven heter "thorn", og er brukt som "eth" i norrøne runeinnskrifter.

æ - Æ: Uttales som "ai" på norsk.

é - É: Uttales som "je" i det norske ordet jente.

í - Í: Uttales som lang "i" som i det norske ordet bil.

i - I: Uttales som "kort i" som i det norske ordet ikke.

o - O: Uttales som norsk "å".

ó - Ó: Uttales som engelsk "o".

ö - Ö: Uttales som "ø" i det norske ordet sør.

ú - Ú: Uttales som lang norsk "o" som i norske sol

ý - Ý: Uskikker lyd. Som norsk y?

c- C: I de gamle håndskriftene ofte brukt for "k" (coma for koma), av og til også for "s" eller "z" i ordendingen: comc for komz = komst.

q - Q: Brukes som "k" og "c".

Sammensetninger av vokaler:
au: Uttales som "øy" i det norske ordet køye.
ei: Uttales som "ei" i det norske ordet bein.
ey: Uttales som "ei" i det norske ordet bein.

Uskrevne lyder:
I ord som ender med "dr - ðr", som for eks. maðr osv., skal det skytes inn en kort vokallyd mellom "ð" og "r". Denne vokalen er som regel en kort "u".

u - U: Ikke brukt i håndskriftene, kun i normalisert norrønt.

w - W: Ikke brukt.