tirsdag 29. april 2008
Grammatiske særtrekk ved norsk språk
Tøm teksten
s. 301
1. Hva mener vi med fonologi?
- Fonologi omfatter de lydlige forholdene i språket, altså hvordan vi uttaler vokalene, konsonantene og kombinasjoner av disse i et språk.
2. Forklar begrepet morfologi.
- Morfologi omfatter de grammatiske formene (morfemene) i språket, for eksempel presensformer av verb og bestemte former av substantiv.
3. Hvordan vil du forklare termen syntaks?
- Syntaks omfatter setningsoppbygningen, det vil si hvordan setningene er bygd opp ved hjelp av ord til kortere eller lengre enheter.
4. Hva mener vi i språklig sammenheng med leksikon?
- Leksikon omfatter ordene i språket, den såkalte ordlæren eller leksikonet.
5. Forklar hva vi mener med de to ordene semantikk og prosodi.
- Semantikk omfatter innholdet i ordene og innholdet i den språklige framstillingen.
Prosodi omfatter trykkforholdene i ordene, lengdeforholdene i stavelsene og setningsmodellen.
6. Setningsskjema - hva er det?
- Leddstillingen i norske setninger har et så fast hovedmønster at man kan sette det opp i et skjema for hvordan en norsk normalsetning ser ut. Dette skjemaet kalles et setningsskjema.
7. Hva er forskjellen på bøyning av ord og sammensetning av ord?
- Det er bøyning når man legger til grammatiske endelser til et ord som blant annet i substantivgormene gutt -gutten - gutter - guttene og i adjektivformene diger - digert - digre.
Sammensetning av ord er når man setter sammen to eller flere ord, og får et nytt ord med ny betydning.
8. På hvilke måter kan man lage nye ord i norsk?
- Nye ord kan man lage på grunnlag av eldre ord ved at spesielle tillegg blir lagt til ordet, for eksempel ugress og gress. U-en i ugress kalles et prefiks (forledd), mens -ing i padling kalles et suffiks (etterledd). Man kan også lage nye ord ved en sammensetning av to eller flere ord.
9. Komparativ språkgransking - hva er det?
-
s. 301
1. Hva mener vi med fonologi?
- Fonologi omfatter de lydlige forholdene i språket, altså hvordan vi uttaler vokalene, konsonantene og kombinasjoner av disse i et språk.
2. Forklar begrepet morfologi.
- Morfologi omfatter de grammatiske formene (morfemene) i språket, for eksempel presensformer av verb og bestemte former av substantiv.
3. Hvordan vil du forklare termen syntaks?
- Syntaks omfatter setningsoppbygningen, det vil si hvordan setningene er bygd opp ved hjelp av ord til kortere eller lengre enheter.
4. Hva mener vi i språklig sammenheng med leksikon?
- Leksikon omfatter ordene i språket, den såkalte ordlæren eller leksikonet.
5. Forklar hva vi mener med de to ordene semantikk og prosodi.
- Semantikk omfatter innholdet i ordene og innholdet i den språklige framstillingen.
Prosodi omfatter trykkforholdene i ordene, lengdeforholdene i stavelsene og setningsmodellen.
6. Setningsskjema - hva er det?
- Leddstillingen i norske setninger har et så fast hovedmønster at man kan sette det opp i et skjema for hvordan en norsk normalsetning ser ut. Dette skjemaet kalles et setningsskjema.
7. Hva er forskjellen på bøyning av ord og sammensetning av ord?
- Det er bøyning når man legger til grammatiske endelser til et ord som blant annet i substantivgormene gutt -gutten - gutter - guttene og i adjektivformene diger - digert - digre.
Sammensetning av ord er når man setter sammen to eller flere ord, og får et nytt ord med ny betydning.
8. På hvilke måter kan man lage nye ord i norsk?
- Nye ord kan man lage på grunnlag av eldre ord ved at spesielle tillegg blir lagt til ordet, for eksempel ugress og gress. U-en i ugress kalles et prefiks (forledd), mens -ing i padling kalles et suffiks (etterledd). Man kan også lage nye ord ved en sammensetning av to eller flere ord.
9. Komparativ språkgransking - hva er det?
-
tirsdag 15. april 2008
Det flerspråklige Norge
Tøm teksten
s. 291
1. Hva mener vi med flerspråklighet?
- Med flerspråklighet mener vi at innbyggerne i et land eller samfunn snakker forskjellige språk. I slike samfunn kan innbyggerne bruke språk som ikke er innbyrdes forståelige, samtidig som de ofte også har et felles språk som de kan kommunisere med hverandre på. Mange av innbyggerne i slike samfunn kan være to- eller flerspråklige.
2. Hvordan blir ordet kebabnorsk forstått?
- Ordet kebabnorsk blir hovedsaklig brukt om det norske talemålet til en gruppe innvandrerungdom i Oslo. Kjennetegnet ved kebabnorsk er et spesielt vokabular som er hentet fra flere av de opprinnelige språkene som innvandrerungdommen representerer, men mange av ordene kommer også fra engelsk, dansk og norsk.
3. Hva menes med vollanorsk og jallanorsk?
- Volla er arabisk og betyr «med Gud», mens jalla er arabisk og betyr «fort, kom, skynd deg». Disse norsktypene representerer forskjellige grupper.
4. Hva er en sosiolekt?
- En sosiolekt er en talemåte til en bestemt sosial gruppe.
5. Hva er forskjellen på etnolekt og slang?
- Etnolekt er talemålet til en etnisk gruppe i et større språksamfunn. Slang er innlånte innvandrer ord som brukes i det norske språket.
6. Hvorfor er ikke kebabnorsk en sosiolekt?
- Kebabnorsk regnes ikke som en sosiolekt, fordi
7. Hva er kodeveksling?
- Kodeveksling er når man veksler mellom morsmålet til foreldrene og norsk.
8. Hva er «den mellomlavtyske norsken»?
- «Den mellomlavtyske norsken» er ord som ble lånt inn fra mellomlavtysk, høytysk og nederlansk. Eksempler på slike ord er allerede, angst, svak, tallerken, redskap og slakter.
9. Etter 1066 kom det mange franske ord inn i det engelske språket. Hvorfor det?
- Det kom mange franske ord inn i det engelske språket etter 1066 fordi vi v10. Forklar uttrykkene importord og arveord.- Importord er ord vi importerer fra andre språk. I dag importerer vi ord hovedsaklig fra engelsk. Arveord er ord som har vært norske fra tidligere tider.
s. 291
1. Hva mener vi med flerspråklighet?
- Med flerspråklighet mener vi at innbyggerne i et land eller samfunn snakker forskjellige språk. I slike samfunn kan innbyggerne bruke språk som ikke er innbyrdes forståelige, samtidig som de ofte også har et felles språk som de kan kommunisere med hverandre på. Mange av innbyggerne i slike samfunn kan være to- eller flerspråklige.
2. Hvordan blir ordet kebabnorsk forstått?
- Ordet kebabnorsk blir hovedsaklig brukt om det norske talemålet til en gruppe innvandrerungdom i Oslo. Kjennetegnet ved kebabnorsk er et spesielt vokabular som er hentet fra flere av de opprinnelige språkene som innvandrerungdommen representerer, men mange av ordene kommer også fra engelsk, dansk og norsk.
3. Hva menes med vollanorsk og jallanorsk?
- Volla er arabisk og betyr «med Gud», mens jalla er arabisk og betyr «fort, kom, skynd deg». Disse norsktypene representerer forskjellige grupper.
4. Hva er en sosiolekt?
- En sosiolekt er en talemåte til en bestemt sosial gruppe.
5. Hva er forskjellen på etnolekt og slang?
- Etnolekt er talemålet til en etnisk gruppe i et større språksamfunn. Slang er innlånte innvandrer ord som brukes i det norske språket.
6. Hvorfor er ikke kebabnorsk en sosiolekt?
- Kebabnorsk regnes ikke som en sosiolekt, fordi
7. Hva er kodeveksling?
- Kodeveksling er når man veksler mellom morsmålet til foreldrene og norsk.
8. Hva er «den mellomlavtyske norsken»?
- «Den mellomlavtyske norsken» er ord som ble lånt inn fra mellomlavtysk, høytysk og nederlansk. Eksempler på slike ord er allerede, angst, svak, tallerken, redskap og slakter.
9. Etter 1066 kom det mange franske ord inn i det engelske språket. Hvorfor det?
- Det kom mange franske ord inn i det engelske språket etter 1066 fordi vi v10. Forklar uttrykkene importord og arveord.- Importord er ord vi importerer fra andre språk. I dag importerer vi ord hovedsaklig fra engelsk. Arveord er ord som har vært norske fra tidligere tider.
onsdag 2. april 2008
Små og store språklige forskjeller i Norden
Tøm teksten
s. 280
Hva mener vi med et rikstalemål?
- Et rikstalemål er et nasjonalt talemål som innbyggerne i et land ser på som en felles overordnet rettesnor for talemålet deres
.
Forklar hva vi mener med nabospråkforståelse.
- Nabospråkforståelse er hvor godt menneskene i naboland forstår hverandre. Nordmenn, svensker og dansker forstår hverandre godt, men likevel blir svensker, danske og norske kinofilmer tekstet i nabolandene. Det samme blir også reportasjer på tv. Av disse tre landene er det Norge som har best nabospråkforståelse.
Hvorfor har svensk så mange ord fra fransk?
- Svensk har så mange ord fra fransk, fordi Sverige hadde en veldig tett kulturell kontakt med Frankrike i mange hundre år, særlig på slutten av 1700-tallet og i enda større grad da svenskene (og nordmennene) fikk en franskmann som konge i 1818, nemlig den franske generalen, Karl Johan.
Nevn eksempler på språk som har en lang historie bak seg i Norden.
- Islandsk og færøysk har en lang historie bak seg i Norden.
Hvilke nordiske språk har opprinnelsen sin i det gamle norrøne språket?
- Islandsk og færøysk har opprinnelsen sin i det gamle norrøne språket.
Hva er de største forskjellene på islandsk og norsk?
- Islandsk har fremdeles mange av de spesielle bokstavene som ble brukt i norrønt. Islandsk er også et kasusspråk som norrønt, og det har mange klasser både i verb- og substantivbøyingen. Islandsk har også lagt stor vekt på å lage nye ord på grunnlag av det islandske språket, og de er derfor veldig forsiktige med å ta inn låneord fra andre språk, for eksempel engelsk.
s. 280
Hva mener vi med et rikstalemål?
- Et rikstalemål er et nasjonalt talemål som innbyggerne i et land ser på som en felles overordnet rettesnor for talemålet deres
.
Forklar hva vi mener med nabospråkforståelse.
- Nabospråkforståelse er hvor godt menneskene i naboland forstår hverandre. Nordmenn, svensker og dansker forstår hverandre godt, men likevel blir svensker, danske og norske kinofilmer tekstet i nabolandene. Det samme blir også reportasjer på tv. Av disse tre landene er det Norge som har best nabospråkforståelse.
Hvorfor har svensk så mange ord fra fransk?
- Svensk har så mange ord fra fransk, fordi Sverige hadde en veldig tett kulturell kontakt med Frankrike i mange hundre år, særlig på slutten av 1700-tallet og i enda større grad da svenskene (og nordmennene) fikk en franskmann som konge i 1818, nemlig den franske generalen, Karl Johan.
Nevn eksempler på språk som har en lang historie bak seg i Norden.
- Islandsk og færøysk har en lang historie bak seg i Norden.
Hvilke nordiske språk har opprinnelsen sin i det gamle norrøne språket?
- Islandsk og færøysk har opprinnelsen sin i det gamle norrøne språket.
Hva er de største forskjellene på islandsk og norsk?
- Islandsk har fremdeles mange av de spesielle bokstavene som ble brukt i norrønt. Islandsk er også et kasusspråk som norrønt, og det har mange klasser både i verb- og substantivbøyingen. Islandsk har også lagt stor vekt på å lage nye ord på grunnlag av det islandske språket, og de er derfor veldig forsiktige med å ta inn låneord fra andre språk, for eksempel engelsk.
Nordisk Språk
Små og store språklige forskjeller i Norden
Panorama, s.270-275
- Hvilket språk synes du er vanskeligst å forstå av svensk og dansk? Hvorfor?
Jeg klarer fint å forstå begge språkene, men jeg synes dansk er lettest å forstå skriftlig og vanskeligst muntlig. Svensk er lettere å forstå muntlig, men man være vanskeligere å skjønne når det blir skrevet.
Hva synes du er vanskelig å forstå ved dansk og svensk tale?
- Dansk er vanskelig å forstå, fordi de har en veldig annerledes aksent enn norsk. Aksenten kan noen ganger være veldig brei og danskene snakker ofte veldig fort. Svensk er lettere enn dansk, men svenskene bruker ofte ord som nordmenn ikke bruker eller som betyr noe annet enn det gjør i Norge. Dette kan noen ganger bli ganske forvirrende.
Hvordan ville bynavnet Stockholm sett ut med norsk skrivemåte?
- Den norske skrivemåten for Stockholm ville blitt Stokkholm. I Norge bruker vi to K-er i stedet for en C.
Panorama, s.270-275
- Hvilket språk synes du er vanskeligst å forstå av svensk og dansk? Hvorfor?
Jeg klarer fint å forstå begge språkene, men jeg synes dansk er lettest å forstå skriftlig og vanskeligst muntlig. Svensk er lettere å forstå muntlig, men man være vanskeligere å skjønne når det blir skrevet.
Hva synes du er vanskelig å forstå ved dansk og svensk tale?
- Dansk er vanskelig å forstå, fordi de har en veldig annerledes aksent enn norsk. Aksenten kan noen ganger være veldig brei og danskene snakker ofte veldig fort. Svensk er lettere enn dansk, men svenskene bruker ofte ord som nordmenn ikke bruker eller som betyr noe annet enn det gjør i Norge. Dette kan noen ganger bli ganske forvirrende.
Hvordan ville bynavnet Stockholm sett ut med norsk skrivemåte?
- Den norske skrivemåten for Stockholm ville blitt Stokkholm. I Norge bruker vi to K-er i stedet for en C.
onsdag 26. mars 2008
Dagens nyhet, 26.03.08
En tale fra graven
- 26. mars 2008
Denne nyheten handler om Bjørnar Kanli, en kreftsyk 71-åring, som tok sitt eget liv i protest mot at aktiv dødshjelp ikke er tillatt i Norge. Før han tok selvmord skrev han en tale som både ble lest opp i begravelsen hans, og også sendt inn til Aftenposten. I talen hans skrev han sin mening om aktiv dødshjelp. Han mente at et menneske som lider bør få lov til å avslutte livet sitt hvis personen selv ønsker det. Det ville vært mye bedre for personen selv, og dens pårerende, enn at den syke personen må ligge i en seng og råtne bort.
Om man er alvorlig syk, og ikke har noen mulighet for å overleve, så bør man få lov til å velge å avslutte livet sitt. Dyr som lider tar vi med til dyrlegen for å gi en siste sprøyte. Mennesker derimot prøver vi å holde i live så lenge som mulig, selvom vi vet at personen aldri kommer til å overleve sykdommen.
- 26. mars 2008
Denne nyheten handler om Bjørnar Kanli, en kreftsyk 71-åring, som tok sitt eget liv i protest mot at aktiv dødshjelp ikke er tillatt i Norge. Før han tok selvmord skrev han en tale som både ble lest opp i begravelsen hans, og også sendt inn til Aftenposten. I talen hans skrev han sin mening om aktiv dødshjelp. Han mente at et menneske som lider bør få lov til å avslutte livet sitt hvis personen selv ønsker det. Det ville vært mye bedre for personen selv, og dens pårerende, enn at den syke personen må ligge i en seng og råtne bort.
Om man er alvorlig syk, og ikke har noen mulighet for å overleve, så bør man få lov til å velge å avslutte livet sitt. Dyr som lider tar vi med til dyrlegen for å gi en siste sprøyte. Mennesker derimot prøver vi å holde i live så lenge som mulig, selvom vi vet at personen aldri kommer til å overleve sykdommen.
onsdag 5. mars 2008
Norrønt språk
Norrønt er et kasusspråk. Et av de viktigste forskjellene mellom det norrøne språket og moderne norsk er at norrønt har mange flere grammatiske former. Det norrøne skriftspråket er dokumentert gjennom sagalitteraturen som ble nedskrevet på 1100-1300 tallet, men talespråket er ikke bevart. Ingen vet med sikkerhet hvordan lydene ble uttalt, og det er derfor et såkalt dødt språk, slik som det latinske.
De norrøne bokstavene i Norrøne verk er som følger:
á - Á: Uttales som "ow" i det engelske ordet owl, eller som i vossedialekten når de sier på - poa.
ð - Ð: Uttales som "th" i det engelske ordet then. Lyden finnes i dansk, når "d" er midt i et ord. Bokstaven heter "eth", men finnes ikke i håndskriftene - bare normaliserte tekster.
þ - Þ: Uttales som "th" i det engelske ordet thing. Bokstaven heter "thorn", og er brukt som "eth" i norrøne runeinnskrifter.
æ - Æ: Uttales som "ai" på norsk.
é - É: Uttales som "je" i det norske ordet jente.
í - Í: Uttales som lang "i" som i det norske ordet bil.
i - I: Uttales som "kort i" som i det norske ordet ikke.
o - O: Uttales som norsk "å".
ó - Ó: Uttales som engelsk "o".
ö - Ö: Uttales som "ø" i det norske ordet sør.
ú - Ú: Uttales som lang norsk "o" som i norske sol
ý - Ý: Uskikker lyd. Som norsk y?
c- C: I de gamle håndskriftene ofte brukt for "k" (coma for koma), av og til også for "s" eller "z" i ordendingen: comc for komz = komst.
q - Q: Brukes som "k" og "c".
Sammensetninger av vokaler:
au: Uttales som "øy" i det norske ordet køye.
ei: Uttales som "ei" i det norske ordet bein.
ey: Uttales som "ei" i det norske ordet bein.
Uskrevne lyder:
I ord som ender med "dr - ðr", som for eks. maðr osv., skal det skytes inn en kort vokallyd mellom "ð" og "r". Denne vokalen er som regel en kort "u".
u - U: Ikke brukt i håndskriftene, kun i normalisert norrønt.
w - W: Ikke brukt.
De norrøne bokstavene i Norrøne verk er som følger:
á - Á: Uttales som "ow" i det engelske ordet owl, eller som i vossedialekten når de sier på - poa.
ð - Ð: Uttales som "th" i det engelske ordet then. Lyden finnes i dansk, når "d" er midt i et ord. Bokstaven heter "eth", men finnes ikke i håndskriftene - bare normaliserte tekster.
þ - Þ: Uttales som "th" i det engelske ordet thing. Bokstaven heter "thorn", og er brukt som "eth" i norrøne runeinnskrifter.
æ - Æ: Uttales som "ai" på norsk.
é - É: Uttales som "je" i det norske ordet jente.
í - Í: Uttales som lang "i" som i det norske ordet bil.
i - I: Uttales som "kort i" som i det norske ordet ikke.
o - O: Uttales som norsk "å".
ó - Ó: Uttales som engelsk "o".
ö - Ö: Uttales som "ø" i det norske ordet sør.
ú - Ú: Uttales som lang norsk "o" som i norske sol
ý - Ý: Uskikker lyd. Som norsk y?
c- C: I de gamle håndskriftene ofte brukt for "k" (coma for koma), av og til også for "s" eller "z" i ordendingen: comc for komz = komst.
q - Q: Brukes som "k" og "c".
Sammensetninger av vokaler:
au: Uttales som "øy" i det norske ordet køye.
ei: Uttales som "ei" i det norske ordet bein.
ey: Uttales som "ei" i det norske ordet bein.
Uskrevne lyder:
I ord som ender med "dr - ðr", som for eks. maðr osv., skal det skytes inn en kort vokallyd mellom "ð" og "r". Denne vokalen er som regel en kort "u".
u - U: Ikke brukt i håndskriftene, kun i normalisert norrønt.
w - W: Ikke brukt.
Dagens nyhet, 05.03.08
"Massasje som hasjavvenning"
Jeg valgte nyheten Massasje som hasjavvenning Denne nyheten valgte jeg grunn av overskriften. Den er en ny metode for å bli kvitt hasjhavhengighen for mennesker under 18. Kursene startet i Kristiansand i 2005, fordi det var blitt etterlyst av foreldre siden de startet å lage kurs for de over 18 år. Jeg synes nyheten var kort og grei å lese, og det var interessant å lese om andre enn de "vanlige" metodene de bruker som avvenning.
Hele nyheten kan du lese HER
Jeg valgte nyheten Massasje som hasjavvenning Denne nyheten valgte jeg grunn av overskriften. Den er en ny metode for å bli kvitt hasjhavhengighen for mennesker under 18. Kursene startet i Kristiansand i 2005, fordi det var blitt etterlyst av foreldre siden de startet å lage kurs for de over 18 år. Jeg synes nyheten var kort og grei å lese, og det var interessant å lese om andre enn de "vanlige" metodene de bruker som avvenning.
Hele nyheten kan du lese HER
onsdag 13. februar 2008
Nettvettregler
På Nettvett sine internett sider, står det mange regler man bør følge. Her er de tre reglene vi syntes var viktigst:
- Man må ikke legge ut telefonnummer, adresse, passord og annen personlig info når man prater via lyn-meldinger.
- Hvis man møter noen man har blitt kjent med via lyn-melding, bør man alltid ha med seg en voksen person på det første møtet, og man bør alltid møte personen på et offentlig sted.
- Ikke last ned programmer eller filer fra personer du ikke kjenner.
- Man må ikke legge ut telefonnummer, adresse, passord og annen personlig info når man prater via lyn-meldinger.
- Hvis man møter noen man har blitt kjent med via lyn-melding, bør man alltid ha med seg en voksen person på det første møtet, og man bør alltid møte personen på et offentlig sted.
- Ikke last ned programmer eller filer fra personer du ikke kjenner.
Kommaregel
Kommaregelen er en regel som er veldig viktig å kunne. Vi setter komma for at teksten skal bli lettere å lese.
Vi bruker komma når vi skal ramse opp ting.
Eks. Epler, bananer, pærer og druer
Vi bruker komma etter leddsetning som står først i en helsetning
Eks. Da Line kom, hadde alle andre dratt
Det skal være komma mellom setninger som er bundet sammen med og, eller, for og men. Merk: alltid tegn foran men, enten komma eller punktum.
Eks. Ola falt, men han fikk ikke vondt.
Trine fikk 100 kr, og Truls fikk 150 kr.
Det er komma etter innskutt leddsetning:
Eks. Boka som lå på bordet, var mi.
Det er komma foran og etter svareord, utropsord og tiltaleord
Eks. Vilde, nå må du jobbe!
Det er også komma foran innskutt leddsetning som ikke er nødvendig i helsetningen:
Eks. Direktøren, som hadde vært ute på rangel, møtte ikke opp.
Komma foran og etter forklarende tillegg:
Eks. Oslo, hovedstaden i Norge, ligger på østlandet.
Kilde: Språkrådet
Her ligger det også en kommatest
Vi bruker komma når vi skal ramse opp ting.
Eks. Epler, bananer, pærer og druer
Vi bruker komma etter leddsetning som står først i en helsetning
Eks. Da Line kom, hadde alle andre dratt
Det skal være komma mellom setninger som er bundet sammen med og, eller, for og men. Merk: alltid tegn foran men, enten komma eller punktum.
Eks. Ola falt, men han fikk ikke vondt.
Trine fikk 100 kr, og Truls fikk 150 kr.
Det er komma etter innskutt leddsetning:
Eks. Boka som lå på bordet, var mi.
Det er komma foran og etter svareord, utropsord og tiltaleord
Eks. Vilde, nå må du jobbe!
Det er også komma foran innskutt leddsetning som ikke er nødvendig i helsetningen:
Eks. Direktøren, som hadde vært ute på rangel, møtte ikke opp.
Komma foran og etter forklarende tillegg:
Eks. Oslo, hovedstaden i Norge, ligger på østlandet.
Kilde: Språkrådet
Her ligger det også en kommatest
Abonner på:
Innlegg (Atom)
