Det flerspråklige Norge

Tøm teksten
s. 291


1. Hva mener vi med flerspråklighet?
- Med flerspråklighet mener vi at innbyggerne i et land eller samfunn snakker forskjellige språk. I slike samfunn kan innbyggerne bruke språk som ikke er innbyrdes forståelige, samtidig som de ofte også har et felles språk som de kan kommunisere med hverandre på. Mange av innbyggerne i slike samfunn kan være to- eller flerspråklige.

2. Hvordan blir ordet kebabnorsk forstått?
- Ordet kebabnorsk blir hovedsaklig brukt om det norske talemålet til en gruppe innvandrerungdom i Oslo. Kjennetegnet ved kebabnorsk er et spesielt vokabular som er hentet fra flere av de opprinnelige språkene som innvandrerungdommen representerer, men mange av ordene kommer også fra engelsk, dansk og norsk.

3. Hva menes med vollanorsk og jallanorsk?
- Volla er arabisk og betyr «med Gud», mens jalla er arabisk og betyr «fort, kom, skynd deg». Disse norsktypene representerer forskjellige grupper.

4. Hva er en sosiolekt?
- En sosiolekt er en talemåte til en bestemt sosial gruppe.

5. Hva er forskjellen på etnolekt og slang?
- Etnolekt er talemålet til en etnisk gruppe i et større språksamfunn. Slang er innlånte innvandrer ord som brukes i det norske språket.

6. Hvorfor er ikke kebabnorsk en sosiolekt?
- Kebabnorsk regnes ikke som en sosiolekt, fordi

7. Hva er kodeveksling?
- Kodeveksling er når man veksler mellom morsmålet til foreldrene og norsk.

8. Hva er «den mellomlavtyske norsken»?
- «Den mellomlavtyske norsken» er ord som ble lånt inn fra mellomlavtysk, høytysk og nederlansk. Eksempler på slike ord er allerede, angst, svak, tallerken, redskap og slakter.

9. Etter 1066 kom det mange franske ord inn i det engelske språket. Hvorfor det?
- Det kom mange franske ord inn i det engelske språket etter 1066 fordi vi v10. Forklar uttrykkene importord og arveord.- Importord er ord vi importerer fra andre språk. I dag importerer vi ord hovedsaklig fra engelsk. Arveord er ord som har vært norske fra tidligere tider.